Hør fra tidligere studenter

Ikke alle skal bli kunstnere, men livet etter Ytre kunstfagskole er variert. Felles for mange av våre tidligere studenter er at de oppdaget sin stemme og sitt utrykk her på Ytre kunstfagskole.

Her kan du lese om våre tidligere studenter som nå arbeider med alt fra tekstil, installasjon, video, tegning, musikk, balansekunst, animasjon, scenekunst til kunsthistorie. Utvalget viser bredden av muligheter etter to år her hos oss.

Er du eller kjenner du en som har studert her hos oss og har en spennende arbeidshverdag? Da ønsker vi å høre fra deg! Ta kontakt med oss her.

Fredrik Wiig Sørensen

Fra 2008-2010 studerte jeg på det som den gang het Ålesund Kunstfagskole. Selv om jeg tidligere hadde puslet litt med maling, var det der jeg virkelig utviklet min lidenskap for oljemaleri.

Grafikkundervisningen har også vært svært nyttig for meg i ettertid. I tillegg gjorde frescoveggen et sterkt inntrykk, og det er enormt stas å ha fått lære dette eldgamle håndverket, og jeg håper jeg får anledning til å gjøre freskomaleri igjen en gang i fremtiden. Ikke bare var det de tekniske aspektene som fascinerte meg, men dette gjorde at jeg fikk en dypere interesse for farge og pigmenter.

Etter tiden på kunstfagskolen flyttet jeg til Bergen, skaffet meg et atelier og fortsatte å male der. Etterhvert begynte jeg å studere filosofi på Universitetet i Bergen, men jeg sluttet ikke å male av den grunn selvsagt.

Gjennom over et tiår med kontinuerlig fordypning i maleriet har jeg vært innom flere retninger. Både fra arbeider som består av helt rene fargeflater til det absolutt figurative. For meg er det viktig å hele tiden undersøke og utvikle seg i det mediumet man arbeider i.

Kunstfagskolen har gitt meg de grunnleggende verktøyene jeg trenger for å videre kunne utvikle meg både teknisk, teoretisk og kunstnerisk. Dette gjelder også om jeg skulle finne på å utforske andre medier. Så om jeg en dag får en fiks idé om å lage skulpturer, så har jeg allerede tilstrekkelig erfaring fra kunstfagskolen til å enkelt kunne sette i gang igjen - og fortsette der jeg den gang slapp.

Adrian Krogsæter

Foto: Tony Hall

Jeg gikk på Ytre kunstfagskole i 2016-2018, og som en person litt uten retning og med lite interesse for kunst, var dette nøyaktig det jeg trengte.

Her blir man konfrontert med situasjoner, muligheter og lærdom i et hyppig tempo, og gjerne av typen man aldri hadde oppsøkt selv.

Lærerne er en fargerik gjeng fra alle retninger innen kunst, og bygget har mer sjel enn de fleste. Det var en sjeldenhet at jeg ikke gledet meg til å gå på skolen.

Kort fortalt har opplevelsene i dette lille gule huset permanent forskjøvet min retning her i livet og forandret meg som person, noe jeg tror det vil gjøre for deg også.

Originalt var planen å gå videre på kunst universitet, men slik ble det absolutt ikke. I møte med lærerne på skolen, som alle er utøvende kunstnere selv, innser jeg at det er en million måter å være kunstner på.

Man "må" ikke velge én kunstform, eller ét medium, én kundegruppe, bare lage for sin egen del, eller velge en viss utdanning. Man kan finne sin egen variasjon, og være kunstner på sin måte.

Jeg interesserer meg for alt av praktisk arbeid, og har valgt dette som min vei. En altmuligmann av den kunstneriske typen.

Dette har nå blitt min jobb og jeg jobber innen alle kriker og kroker av den lokale kunst og kultur sektoren.

På siden driver jeg Rebellhuset hvor jeg har mitt tre og keramikkverksted.

Uten Ytre hadde jeg nok aldri endt opp her, og jeg er evig takknemlig for all lærdom og alt videre samarbeid.

Kristine Roald Sandøy

Foto: Kristine Roald Sandøy

Balansekunst

Jeg vokste opp på Vigra og var elev ved Ytre kunstfagskole i årene 2002–2004. Årene ved kunstskolen var svært utviklende for meg faglig og ikke minst sosialt. Jeg var allerede her svært interessert i scenekunst og å sette sammen ulike objekt til nye former. Etter kunstskolen studerte jeg på NTNU drama/teater, og tok så Bachelor og Master ved Metall-linja på Kunsthøgskolen i Oslo. No har jeg base i Oslo der jeg er i verksted-felleskap på med andre kunstnere.

Jeg ville lære å jobbe med metall for å kunne bygge små, store og solide konstruksjoner, som jeg kunne jobbe med og sette sammen andre materialer ved hjelp av metallet sine egenskaper.

Fra 2009-2014 var jeg engasjert i kunstnergruppa Verdensteatret. Her jobba vi i skjæringspunktet mellom scenekunst og billedkunst, og jeg konstruerte mekaniske skulpturer som var del av forestillingene.

Jeg har deltatt i scenekunstprosjekter og utstillinger nasjonalt og internasjonalt. Jeg arbeider med balanseskulptur, scenekunst, mekaniske konstruksjoner og kunst i offentlig rom. Det siste store prosjektet er fra 2020- skulpturen FIRE som står i ei rundkjøring i Brenneriroa ved riksvei 3 i Løten.

Flere av prosjektene kan sees på : krisando.no

Anniken Jøsok Hessen

Foto: Anniken Hessen

Litt om min tid på Ålesund kunstfagskole...

Mitt navn er Anniken Jøsok Hessen, jeg er født og oppvokst i Ålesund og i dag er jeg billedkunstner med base i Bergen. Høsten 2010 gikk jeg spent inn dørene på toppen av Hellegata for første gang. Jeg var nysgjerrig på alle slags visuelle uttrykk og prøvde villig ut alle teknikkene vi ble introdusert for på Ålesund Kunstfagskole. Andre året mitt ble jeg introdusert for tekstilkunst og ulike måter den kan brukes i kunsten, da var det noe som falt på plass inni hodet mitt. Jeg følte et nært forhold til tekstil fra før og det ble så logisk for meg å jobbe med det opp mot avgangsutstillingen. Det siste halvåret på skolen fikk jeg derfor kjøpt en vevstol som jeg installerte på det som vi kalte “speilsalen” på skolen. Jeg var opptatt av å kombinere gamle tradisjonsrike tekstilteknikker med den moderne tiden, og lagde derfor to installasjoner i vevet plast.

...og livet etterpå

Etter endte studier på Kunstfagskolen drev jeg et galleri i Ålesund som het Smia, frem til jeg kom inn på Bachelor i Kunst ved Kunst og Designhøyskolen i Bergen i 2013. Jeg gikk direkte videre på Masterstudier i Kunst ved samme skole, og i 2018 ble jeg uteksaminert med en Master i Kunst.

Gjennom studietiden var jeg innom både grafikk, tekstil, video, lys, installasjon og tekst, temaene var mange og jeg fokuserte mye på å være i prosessen. Da jeg var ferdig med Masterstudiet hadde jeg studert kunst i syv år, og følte meg både klar og vettskremt for livet på utsiden. Sammen med fem tidligere medstudenter etablerte jeg atelierkollektivet .ZIP Collective i Bergen sentrum høsten 2018. Vi ville skape et fellesskap hvor vi var flere i samme situasjon som nyutdannede kunstnere og kunne dele av hverandres erfaringer. .ZIP Collective er både en arbeidsplass, et visningssted og en møteplass for kunstnere og kunstinteresserte. Siden etableringen i 2018 har vi hatt flere utstillinger, workshop, live-performance, loppemarked og åpne atelier.

I min kunstpraksis jobber jeg med tekstil, installasjon, video og tegning. Jeg ser tydelig at arbeidene jeg lagde på slutten av min tid ved Ålesund Kunstfagskole har vært en katalysator for senere arbeider. Selv om jeg har vært innom mange ulike teknikker, har tekstilen alltid vært en konstant i det jeg driver med. De siste årene har tekstilen tatt større og større plass i kunstnerskapet mitt enn det gjorde under deler av studietiden, hovedsakelig i form av vev og broderi. En februardag i 2020 fikk jeg endelig veven fraktet fra Ålesund og installert i atelieret mitt Bergen, etter 8 år på lagring. Den samme veven jeg kjøpte og installerte i “speilsalen” ved Ålesund Kunstfagskole.

Mens jeg gikk på Ålesund Kunstfagskole tenkte jeg fortsatt mye på hva jeg skulle bli. Jeg har mange interesser og synes stort sett alt er interessant. Veterinær, bilmekaniker, grafisk designer, snekker, forsker, biolog og fotograf. Alle ting jeg har overveid på et tidspunkt. Inntil jeg fikk et “lyspære over hodet” øyeblikk langt ut i andre året på Kunstfagskolen: Jeg kan jo bare bli kunstner så får jeg drive med alt. For meg gir kunsten et rom for å utforske alle deler av verden med alle mulige innfallsvinkler, uten å måtte begrense meg. Ved siden av å være kunstner er jeg blant annet lærer ved en kunstskole for barn i Bergen, og jeg elsker å se elevene lære noe nytt om verden gjennom å skape noe visuelt.

Christian Bøen

Foto: Christian Bøen

To år som forandret livet mitt

Under studietiden på kunstskolen brukte jeg enhver anledning til å arbeide med musikk og lyd, enten det var maling, grafikk eller skulptur som stod på timeplanen. Jeg fikk lov til å eksperimentere mye, og det var i de frie prosjektene jeg oppdaget mulighetene som lå i de nye mediene; musikk, lyd, video, foto og 3D-animasjon.

Etter to flotte år på kunstskolen i Ålesund (skolens tidligere navn) var jeg en av de heldige som ble tatt opp på Kunstakademiet i Bergen i 1999. Der kunne jeg fortsette med eksperimentene jeg hadde startet i Ålesund og utfolde meg fritt i fire år til.

Ved siden av mine egne kunst- og musikkprosjekter har jeg hatt oppdrag for mange kunst- og kulturaktører i Bergen med omegn. Jeg har arbeidet med film, reklamefilm og musikkvideo for TV, festivaler og band, og bidratt aktivt i Bergens underskog av klubb- og musikkmiljø. I de siste årene har jeg under artistnavnet Termodress gitt ut seks album i ulike sjangrer.

Eva Furseth

Foto: Eva Furseth

Si ja til alt!

Etter kunstskolen tok jeg treårig faglærerutdanning i formingsfag ved Høgskolen i Oslo, deretter hovedfag i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

Typisk for nyslåtte kunsthistorikere – blir det mange kortere engasjement de første årene. Mitt motto var: «Si ja til alt!» Det betyr mye arbeid – men også store og spennende utfordringer. Jeg har vært kunstkritiker i flere år, vært vitenskapelig assistent på UiB, lærer og konservator ved Trondheim kunstmuseum. I perioden 2007–12 utviklet jeg egen bedrift, Kunstkontoret AS, med hovedvekt på rådgivning, formidling og utstillingsprosjekter. I rådgivningsarbeidet tok jeg for meg alle sider ved kunstnerens virke. Denne erfaringen samlet jeg så opp i programmet «Lev godt av kunsten din. Bedriftsutvikling for kunstnere» i samarbeid med Leiv Eirikssons Nyskapning. Programmet ble avholdt i 2010–11 i Trondheim, og var det første av sitt slag i Norden. Denne erfaringen har overføringsverdi til forfattere, også de skal verdsette sitt eget arbeid, og få skikkelig betalt.

Kunstskolen ga meg en uvurderlig innsikt i en rekke kunstneriske teknikker. Dette har jeg daglig bruk for når jeg skriver og snakker om kunst.

Siden 2012 har jeg arbeidet som konservator ved Justismuseet i Trondheim. Her har jeg blant annet vært med på å lage en animasjon om Grunnloven.

Ved siden av full stilling skriver jeg bøker og artikler og tegner illustrasjoner. Jeg holder foredrag om kunst, og har med årene gitt ut 12 bøker, og er i gang med to til. Som dere sikkert skjønner – så sier jeg fremdeles ja til alt!

Olav Mathisen

Foto: Olav Mathisen

Mitt navn er Olav Mathisen (f.1990), og jeg var student ved Ålesund Kunstfagskole fra 2010 til 2012. Etter Ålesund, flyttet jeg til Oslo der jeg fortsatte å studere kunst ved Strykejernet i ett år. Deretter startet jeg på bachelor i kunst ved Kunst og design Høgskolen i Bergen i 2013. Etter fullført bachelorgrad våren 2016, skaffet jeg meg et atelier i Bergen. Der har jeg jobbet frem mot forskjellige utstillinger, både i Norge og i utlandet.

På atelieret jobber jeg med å utforske brytninger i maleprosessen. Jeg eksperimenterer med forskjellige maleriske virkemidler. I tillegg til å fokusere på prosessen, ønsker jeg å knytte maleriet opp mot politiske, sosiale og eksistensielle problemstillinger, og spørsmål knyttet til identitet, kultur og samfunn.

Jeg begynte å male når jeg gikk i Ålesund. Her lærte jeg mye om teknikk, både i form av croquis og tegning, i tillegg til forskjellige malemedier som bl.a eggtempera. Noen av de beste erfaringene jeg gjorde ved skolen var å få møte og snakke med profesjonelle og aktive kunstnere, både ved skolen og i miljøet rundt.

Susanne Irene Fjørtoft

Foto: Susanne Irene Fjørtoft

Springbrettet

Etter to år ved Ålesund Kunstfagskole tok jeg en bachelor i scenografi ved Akademi for Scenekunst. Når jeg var ferdig i 2009 flyttet jeg til Bergen og har siden det gått mer eller mindre fra prosjekt til prosjekt. Når ballen først ruller finnes det knapt noe som kan kalles en hverdag og jeg gjør i dag prosjekter både som scenograf, scenekunstner og performancekunstner.

Reisen jeg har vært gjennom etter utdanning har vært ganske utrolig.

Jeg dro på en workshop i Polen hvor jeg møtte en sveitsisk performancekunstner fra kanariøyene som bor i Oslo som jeg fortsatt utforsker tid sammen med. Jeg brukte fjær, honning og tau i en teaterinnstallasjon i en kirke i Nederland, forsøkte å ta drosjelappen uten hell og bodde to måneder i Tromsø hvor jeg gjorde scenografi for et turnerende teaterstykke omkring det å være ung. Der kom jeg i kontakt med en frigruppe på Senja som jeg til sommeren utarbeidet fem stedsspesifikke teaterinnstallasjoner sammen med og jeg gjorde et klasserom om til en kappseilet skute hos Vestlandske Teatersenter. Jeg holdt kurs omkring skulptur og rom og så fikk jeg sammen med tidligere medstudenter støtte til å gjøre to egne fullproduksjoner; et oljeeventyr og turning into saints.

Det var et tøft år med bratt lærekurve og så snublet jeg inn i Happy Gorilla Dance Company. Jeg ble spurt om å snekre en boks og endte opp med å gjøre både boksen, lysdesign og spille på kappsag under hele stykket. Derifra tok Happy Gorilla meg til Portugal og Hong Kong før vi spilte en ny forestilling i nedlagte butikklokaler i Trondheim, Oslo og Bergen. Vi har siden det lagt folk til å sove i sengene våre i Happy Gorilla Power Nap Shop ved festivaler i Marseille, Lisboa, Stettin og Skellefteå, og via et par øl innledet vi et samarbeid med bergensbandet Vulture Industries. Sammen med dem har vi spilt konsertforestilling ved flere metallfestivaler og laget en forestilling hvor musikerne fikk murstein istedenfor instrumenter. Jeg tømte Hammerfest for gelatin da jeg produserte logoen til Dansefestival Barents i en 2×6 meter stor vingummi og jeg gikk gjennom tidenes kultursjokk da jeg snekret og malte en ’norgesportal’ i garasjen på et hotell i Uganda. Oljeeventyret fikk nytt liv og nypremiere og ble presentert på en nordisk festival i Nederland og jeg har utforsket ’det ukjente’. Jeg har skrevet søknad på søknad, gjort rapporter, budsjetter og regnskap, jeg har redigert videoer, sydd kostymer, snekret, skapt spennende rom, lært meg hvordan utallige samarbeidsformer kan fungere og møtt meg selv i døren mange ganger. Jeg møter utfordringer på alle plan, og det er med på å forme både meg som menneske og prosjektene mine.

Ålesund Kunstfagskole var springbrettet mitt som la en bred base av praktisk og estetisk kunnskap som jeg har mye å takke allsidigheten min i dag for.

Trygve Nielsen

Foto: Trygve Nielsen

Animatøren

Etter kunstskolen tok eg bachelor i animasjon ved høgskulen i Volda, og jobbar no med animasjonsfilm som regissør, teiknar, musikar og som høgskulelektor, av og til får eg også illustrasjonsoppdrag.

Minnene frå Ålesund har jo no blitt farga gjennom nostalgiens rosa filter. Eg har tåkete minner om netter med dionysiske ritual som endte i at ein visjon om den nye kunsten openbarte seg over horisonten bak Valderøya. Det eg kan seie med større sikkerheit er at vi fekk tid og rom til å tulle rundt litt, og gjennom det utvikle ein eigen stil og identitet som unge kunstnarar. Eg teikna også veldig mykje, noko som har gitt meg ein handverksmessig tryggheit i alt eg har jobba med seinare.

Eg har laga musikken til desse to animasjonsfilmane:

Shoe – Award winning animation short film (2008)

Sáiva – by Volda University College, Animation Department (2012)